- Start
- Starte og drive bedrift
- Regnskap og revisjon
- Periodisering (tidfesting)
Periodisering (tidfesting)
Eksempel:
Eksempelbedrifta AS betalar både husleige og forsikring på forskot 1. januar og 1. juli. Utan periodisering ville kostnadene i januar og juli blitt uforholdsmessig høge. Eksempelbedrifta AS rapporterar internt månadlege rekneskap og vil ha dette så korrekt som mogleg. Husleige og forsikring vert derfor fordelte kvar månad i rekneskapen.
Andre typiske periodiseringspostar er inntekter, avskrivingar, varelagerendringar, strøm, forsikring og renter.
Periodisering av inntekter
Inntekter skal vere med i rekneskapen i den perioden dei er opptente. Har du utført eit oppdrag eller solgt ei vare, og ikkje sendt faktura for dette innan utgangen av månaden, må du periodisere dette inn i rekneskapen. Motsett gjeld dersom du har sendt og bokført ein faktura på forskot. Då må du periodisere inntekta ut av resultatrekneskapen.
Periodisering av kostnader
Du må også sørgje for å frådragsføre dei kostnadene du faktisk har forbruka i perioden for å skape inntektene.
Varehandel
Driv du varehandel må du frådragsføre kostnadene du har hatt for dei varene du har selt. Har du for eksempel mange varer på lager blir det feil å frådragsføre desse. Desse er ikkje selde og har ikkje gjeve inntekter for verksemda ennå. Det er derfor viktig å ha oversikt over varelageret i samband med avslutning av ein periode dersom du har varer av betydning på lager. Større varehandelsbedrifter har gjerne lagerstyringssystem som held løpande oversikt over varebeholdninga, og utfører vareteljing ein gong i året som ein kontroll og justering av lagersystemet.